Vedtekter for gebyrregulativ til teknisk sektor 2024
Utgangspunktet for arbeidet med ny gebyrforskrift har vært å utarbeide et gebyrregulativ som på en fleksibel måte klarer å gjenspeile kommunens ressursbruk i de enkelte sakene. Gebyrregulativet skal samtidig sørge for å finansiere de oppgavene som kommunen etter lover og regler er pålagt å utføre.
Jobben med nytt gebyrregulativ har hatt som mål å tydeliggjøre de ulike oppgavene kommunen har knyttet til saksbehandling etter plan- og bygningsloven, matrikkelloven og eierseksjonsloven og hvilke kostnader dette medfører. Det skal bli enklere for politikere og publikum å bli opplyst om kommunens oppgaver og hva det kommer til å koste. Videre har hensikten vært å lage et regulativ som er mest mulig rettferdig for alle tiltakshavere, samtidig som målsetningen også har vært at innretningen i regulativet skal minimere rettmessige klager på gebyrene.
Forslag til ny gebyrforskrift er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra teknisk sektoren. Målsetningen med arbeidet har vært å lage en forskrift som er rettferdig, tydelig og fleksibel.
- Rettferdig: Gebyrene skal gjenspeile de ulike brukergruppenes kostnadsnivå på best mulig måte.
- Tydelig: Forskriften skal være lett å Ilese og håndheve, med et klart og forståelig språk.
- Fleksibel: Forskriften henviser til årlige kommunestyrevedtak for gebyrenes størrelse.
Selvkosttjenestene og hjemmel for å ta gebyr Planer og byggesaker
Plan- og bygningsloven § 33-1 gir kommuner hjemmel til å ta gebyr for behandlingen av private planforslag og bygge-/delesaker:
«[..... ] kommunestyret kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av
søknad om tillatelse [..... ] og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift
påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planfors/lag. [...].
Gebyret kan ikke være høyere enn de nødvendige kostnadene kommunen har med slike saker.»
Oppmålingsforretning og matrikkelføring
Matrikkelloven § 32 gir kommuner hjemmel til å ta gebyr for oppmålingsforretning og matrikkelføring:
«Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utferding av matrikkelbrev og anna arbeid etter lova her etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. [. ] Gebyra kan i sum ikkje vere høgare enn nødvendige kostnader
styresmakta har med slikt arbeid.»
Eierseksjonering
Eierseksjonsloven § 15 gir kommuner hjemmel til å ta gebyr for seksjoneringssaker:
«Kommunen kan fastsette et seksjoneringsgebyr for å behandle seksjoneringssøknaden. Gebyret kan ikke være høyere enn de nødvendige kostnadene kommunen har med slike saker.»
Nødvendige kostnader
AIllie lovbestemmelsene over angir at kostnadene ikke kan overstige nødvendige kostnader.Idennyekommunelovenstårdeti§§15-1Beregningavselvkostat«Hvis det er fastsatt i lov at kommunale eller fylkeskommunale gebyrer ikke skal være større enn kostnadene ved å yte tjenesten, skal selvkost beregnes i samsvar med andre til fjerde ledd.»
Begrepet «nødvendige kostnader» er med andre ord en selvkostbegrensning. Veiledning og klagesaksbehandling etter forvaltningsloven
Veiledning etter forvaltningsloven § 11 skal være kostnadsfritt for brukerne og ressursene som brukes til dette skal dekkes over kommunekassen, og altså ikke finansieres med gebyrinntekter. Heller ikke arbeid med klagesaksbehandling etter forvaltningsloven § 28 kan inngå i gebyrgrunnlaget.
Selvkostprinsippet
Selvkostprinsippet innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene kan dekkes inn gjennom de gebyrene som brukerne betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på selvkostområdene.
Hva som skal regnes som gebyrgrunnlag er fastsatt i ny kommunelov kapittel 15 og i ny forskrift om beregning av selvkostt1. Gebyrgrunnlaget består blant annet av direkte og indirekte henfør bare driftsutgifter og kalkulatoriske kapitalkostnader, avskrivninger og renter.
Overskudd2 i det enkelte år skal avsettes til bundne driftsfond. Avsatt overskudd fra det enkelte år tilbakeføres til brukerne av tjenesten i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. Selvkostfinansierte tjenester skal ikke brukes til å finansiere andre deler av kommuneforvaltningen.
Selvkost i den enkelte sak
Kommunal- og regionaldepartementet vurderer i forarbeidene3 til gjeldende plan- og bygningslov at «Etter departementets mening må selvkostprinsippet relatere seg til kostnadene ved den enkelte sak, selv om det benyttes standardsatser med utgangspunkt i gjennomsnittsbetraktninger. Det vil kunne medføre urimelige utslag om en tiltakshaver i for stor grad kunne gebyrlegges ut over det arbeidet tiltaket medfører.» Selvkostprinsippet er også behandlet i en høyesterettsdom inntatt i Rt. 2004 s. 1603. Saken gjaldt fastsettelse av gebyr for en delingsforretning (oppmåling), men retten la til grunn at de samme synspunktene gjorde seg gjeldende som for
- Forskriften trådte i kraft 1. januar 2020 og erstatter «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14)»
- Etter forskrift om beregning av selvkost har ikke kommunen anledning til å fremføre underskudd for gebyrer etter plan- og bygningsloven, matrikkellova og eierseksjonsloven.
- Ot.prp. nr. 45, side 283
gebyrfastsettelse etter plan- og bygningsloven. Det synes i dommen forutsatt at selvkostprinsippet ikke bare krever at den enkelte sektor drives uten overskudd, men at selvkost også skal tilstrebes i den enkelte sak4.
Regnskapsføring av gebyrgrunnlag
Private og kommunale planforslag
Gebyrgrunnlaget for private og kommunale planforslag vil i hovedsak bestå av driftsutgifter som er regnskapsført på KOSTRA-funksjon 301 Plansaksbehandling. Her regnskapsføres utgifter til arbeid med kommuneplan, arealplan, samt offentlige og private detaljreguleringsplaner. Det er bare arbeid med private innsendte planer frem til planforslaget fremmes som kan finansieres gjennom gebyr. Arbeid med overordnede og offentlige planer kan ikke finansieres med gebyrinntekter.
Bygge- og delesaksbehandling
Gebyrgrunnlaget for bygge- og delesaker vil i hovedsak bestå av driftsutgifter som er regnskapsført på KOSTRA-funksjon 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering. Her regnskapsføres utgifter til byggesaksbehandling, seksjoneringssaker og saksbehandling av utslippstillatelser etter forurensningsloven.
Oppmålingsforretning
Gebyrgrunnlaget for oppmålingsforretning vil i hovedsak bestå av driftsutgifter som er regnskapsført på KOSTRA-funksjon 303 Kart og oppmåling. Her regnskapsføres utgifter til kommunens kartgrunnlag, adresseforvaltning, matrikkelføring og oppmålingsforretninger. Det er bare arbeid knyttet til matrikkelføring og oppmålingsforretninger som kan finansieres av oppmålingsgebyret.
Eierseksjonering
Gebyrgrunnlaget for seksjoneringssaker vil i hovedsak bestå av driftsutgifter som er regnskapsført på KOSTRA-funksjon 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering. Forslag til ny gebyrforskrift
En stor del av oppgaven med å utarbeide ny gebyrforskrift har vært å finne hensiktsmessige prinsipper og innretninger for gebyrbestemmelsene. Videre har arbeidet bestått i å identifisere kostnadsdrivere i saksbehandlingsprosessen, og knytte økonomiske variabler til dette. Dette gjøres for at det skal bli bedre samsvar mellom kommunens faktiske ressursbruk og gebyret som faktureres tiltakshaver.
De ulike kapitlene i forskriftsforslaget har sammen timesatser som skal anvendes der arbeidet ikke faller inn under forskriftsbestemmelsene. Timesatsen kommer frem ved å dividere tjenestens gebyrgrunnlag med samlet antall timer saksbehandling. Dette vil variere fra gebyrtjeneste til gebyrtjeneste.
Gebyrgrunnlaget inneholder både lønnsutgifter og kjøp av varer og tjenester. Beregningen av timesatsen tar utgangspunkt i andelen av et årsverk som reelt sett går med til saksbehandling - det vil si produksjonen. Det er en rekke aktiviteter og oppgaver som ikke kan faktureres. Faktureringsgraden reduseres eksempelvis av tiden saksbehandler bruker på faglig oppdatering, rapportering og administrasjon. Under illustreres beregningen av en timesats som dekker selvkost:
- Sivilombudsmannen Sak 2007/1890
Timesats x gebyrgrunnlag/antall timer saksbehandling = saksbehandlingsgebyr
Vurdering
Kommunen må også dokumentere at selvkost er overholdt ned på de enkelte sakstypene. Dette innebærer at forskriften, på en fleksibel måte, må klare å gjenspeile kommunens ressursbruk i de enkelte sakene.
Forskriften utnytter mulighetene som lovverket gir for å kreve betaling underveis i saksbehandlingsprosessen. Dette sikrer at kommunen får betalt for utført arbeid selv om søknad eller forslag trekkes.
Relevante dokumenter
Link til lovdata - Forskrift om gebyrer etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og matrikkellova, Vardø kommune, Troms og Finnmark